Nairobi by day!

Som alle storbyer er Nairobi en stor by. En veldig stor by. Og vi har bare fått sett en liten del så langt, men det er nok greit å ta en by av slikt kaliber i små porsjoner av gangen. Vi skulle egentlig på et marked i Nairobi, men siden det pågår en folketelling var det nasjonal fridag, og det ble mer av en sightseeing tur. Ikke det at vi klager. Det var en veldig spenningsfylt tur; vi fikk med oss litt historie, litt politikk, litt samfunnsperspektiv og mye kultur.

Vi ankom Nairobi i buss, og vi så store kontraster mellom by og land. Til og med innad i byen er det utrolige store forskjeller på områdene. Vi fikk en rundtur med bussen i den delen av byen hvor parlamentsbygningene ligger, og der var det jo fint. Andre steder i byen var det tydelig at det ikke fantes så mye penger.

Vi kan vel si at vi var i en av de ”tryggere” delene av byen, og vi fikk lov til å traske litt rundt i grupper med en lokalkjent. Det er alltid kjempestas å gå på supermarkedet når man er i et nytt land, og vi kan blant annet rapportere om at det ser ut til at de for eksempel ikke har Nutella i Kenya.

Vi også med oss mye kultur. I et land hvor lovens lange arm ikke nødvendigvis rekker ut til alle de som trenger den, og i et land preget av desperasjon over styresett og maktfordeling, er det ikke rart det kommer litt ut av kontroll noen ganger…

Som sagt gikk vi rundt i grupper. Min og Signes gruppe var med lokalmannen Benjamin, en fyr som jobber for St.John’s Community Center i Nairobi. Vi møtte opp på gatehjørnet vi skulle møtes på litt før det avtalte klokkeslettet, og stod der og ventet på de andre da vi hørte et skikkelig spetakkel på den andre siden av gaten, et kvartal nedenfor oss. Det kom en mann løpende ut av en butikk, med et titalls andre menn jagende bak seg. De ropte og skrek på kiswahili, og Benjamin forklarte at mannen som kom først ble anklaget for tyveri. Forfølgerne tok mannen igjen, og begynte å gyve løs på han. Det tok ikke langt tid før folk samlet seg. Helt utrolig å se hvor mange mennesker som samlet seg, og det virket ikke som de trengte noen forklaring på hvorfor denne mannen fortjente deng. Det var en skikkelig episode av ”mob justice”.

Det ble ikke bedre av at mannen i midten klarte å stikke av, slik at han havnet på gatehjørnet rett ovenfor vårt. Hele mobben på minst førti-femti mennesker løp etter, og fortsatte overhalingen med overbevisning – og med en stor heiagjeng. Det kom noen uniformerte menn etter hvert også, og de hadde batonger på seg… Vi så egentlig ikke noe mer til mannen i midten, det var rett og slett for mange mennesker rundt. Det hele var ganske ubehagelig å være vitne til.

Som tidligere nevnt var vi i en av de tryggere delene av Nairobi, og Benjamin sa at hadde dette skjedd i en annen del av byen, kunne det fort ha utviklet seg til drap. Vi var ikke i noen fare, for å berolige de som eventuelt skulle finne på å være bekymret. Vi hadde lokalkjente ledere som passet på oss, og så videre og så videre…

Men vi har lært en nyttig lekse – Er man i en fremmed by og mange opprømte mennesker samles, forlat stedet rolig, men kvikt.