Som sagt så var ikke fascilitenene på “the Y” noe særlig å skryte over akkurat. Men vi kan ikke klage, doene flusher ned som bare det og lårmusklene har godt av litt styrketrening. Det synes slik at de andre som bruker do
ene, følger regelen fra filmen ”Meet the Fuckers”; If it’s yellow, let it mellow. If it’s brown, flush it down… Alltid koselig. Noe av forklaringen kan vel ligge i at vi bor på bakkeplan, sammen med mennene, mens kvinnene er plassert i andre etasje. Ikke vet jeg, men menn har kanskje ikke samme behovet for å trekke ned etter seg. Miljøvennlig.
Dusjene er greie, god stråle og man sklir i alle fall ikke på sementgulv. Det har jeg i så fall til gode å erfare. Det farligste som har skjedd i forbindelse med dusjing er at jeg holdt på å snuble i et innsekt større en storetåa mi, som lå og sperret inngangen til dusjen…
Dusjen er forøvrig et rom med et vannkanneliknende dusjhode. Men funker fett. Jeg er fornøyd, så lenge ikke kjolen min blir våt. Den må forøvrig henge inne i dusjrommet, for vi må kle oss anstendig når vi går mellom rommet vårt og fellesdusjen. Ikke noe håndklebekledning her nei! Og det er jo egentlig ganske praktisk, for vinduet i dusjrommet er ikke akkurat tildekt. Det er faktisk ganske gjennomskuelig, hvis man tar det store hullet i glasset med i betraktning. Men så vidt jeg kan skjønne er det ingen som klarer å se inn til meg i dusjen. Det er nemlig en tre meter høy murvegg rett utenfor. Så om noen prøver å klatre opp, hører jeg forhåpentligvis pusting og pesing i god nok tid til å knabbe til meg kjolen min – og her kommer det praktiske – og dekke meg til. Så jeg har en plan! Og ingen kan vel benekte at det er ganske så eksotisk å se den blå himmelen og palmene som svaier i vinden mens man står i dusjen..?
Når man bor på et nytt sted er det alltid spesielt én ting man er opptatt av: Hvordan er maten? Og hvordan er maten på YWCA Guest House? Jo… Det man må huske på er at matvanene i Kenya er nokså forskjellige fra i Norge. I Norge så er frokosten et viktig måltid, lunsjen er som regel ganske lett, også spiser vi heller en skikkelig middag. I Kenya derimot, her er frokosten bare noe lite man tar for å holde seg i gang til lunsjtid, lunsjen er stor og kan ofte bestå av ris eller en blanding av bønner og mais, litt grønnsaker (greenich eller noe, som faktisk er en klase med grønne saker) og kanskje noen chapati attåt, mens middagen er ganske seint på kvelden, 7-8 tiden. På gjestehuset består frokosten av doughnuts og te, mens middagen består av ris eller ugali (en slags maisstappe), kjøttsuppe (eller suppe med noen fettslintrer om du vil) og kål. Hver dag. Hittil i alle fall. Alt i alt smaker det jo godt, men kan vel bli litt ensformig i lengden. I helgene serverer de lunsj også. I dag spiste jeg noe jeg trod
de var poteter, uvanlig søte poteter, det skal sies. Halvveis ut i måltidet innså vi at det var kokte bananer. Veldig godt! Her har de nemlig spesielle bananer for matlaging. De smaker herk hvis man prøver å spise dem som vanlige bananer. Altså; spesielle bananer for koking – ikke prøv dette hjemme!!
Ellers sa vi jo at vi fikk en heller kald velkomst med lite oppmøte. De som derimot møtte opp i flertall var flaggermusene! Det er sykt mange flaggermus her på ”the Y”, og de er ikke akkurat små. Jeg trodde først det var kråker som drev og flakset rundt, men fikk tatt dem i nærmere betraktning da en flaggermus nesten fløy inn i oss på vei til rommet. De er egentlig ganske fryktinngytende. Jeg har hørt at flaggermus liksom skal være redd for lys og så videre, men ikke de i Kenya nei! I alle fall ikke de utenfor døra mi…
Men jeg må jo bare innrømme det at området rundt der vi bor gjør opp for alle fasiliteter som kommer til kort – hvis jeg konsentrerer meg hardt nok kan jeg høre havet i søvne! Eller… det er i alle fall ikke lange biten å gå rett ut i havgapet. Og det er bare helt fantastisk. Skal man bo på et så varmt sted som Mombasa, MÅ man bo ved havgapet – det eneste stedet som er holdbart, med en herlig bris fra havet og hvalsafari i ny og ne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar