Snikfotografering! - Om kenyanere og mobiltelefoner

Du står å nyter utsikten på ferga, og aner fred og ingen fare mens du betrakter det grønne vannet, den blå himmelen og solen som stråler brilliant. Idyll idyll.

Så snur du deg rundt for å se på menneskemengden som er stappet sammen på ferga som sild i tønne. Plutselig hører du en digital knipselyd; den lyden som kommer når du tar bilde med mobiltelefon. Du ser deg rundt, og merker at det står en mann med mobiltelefonenen godt synlig rettet mot deg. Det kommer en knipselyd til, og så legger han mobilen i lomma.

Passe forfjamset ja, men er det første gang? Neppe.


Mobilkulturen i Kenya er nokså anderledes i Norge. Ja, selvsagt har vi hatt tilfeller av folk som er blitt snikfotografert med mobiltelefon, og hva annet ber man om når man går rundt i Mombasa som et vandrende fascinasjonsobjekt?

Her er i alle fall noen småting jeg har lagt merke til angående kenyanere og mobiltelefoner:
De har ikke funnet lydløs-knappen!
Man hører mobiltelefoner hele tiden. De er høylydte og jalla. Og de må jo bare mangle en lydløs-knapp, i og med at ingen klarer å finne den. Hvis jeg hadde fått ett øre for hver gang en mobil forstyrret en samling... For enhver anledning så er det minst en mobiltelefon som ringer; i kirken, i møter, når man ber, når man har en privat samtale, i undervisning, og ikke minst hvis det er en tale av noe slag.

Mobil er bare superkult
Slik som jeg har opplevd det, er ikke mobilbruken så veldig diskret heller. Hvis noen hadde glemt å skru telefonen på lydløs i Norge, ville man blitt kjempeflau når telefonen forstyrret noe som pågikk, og stresset med å få skrudd den av. Her, i Kenya, virker det derimot som om det er litt stas når telefonen ringer; de er nemlig ikke så veldig raske med å dempe den sinnsykt høye jallatonen, og i stedet for å skru av telefonen, så tar de den og begynner å snakke i stedet. Noen løper ut i hui og hast, mens andre blir sittende midt i undervisningen, møte eller what ever å snakke lavmælt. Og hvis telefonen ringer under en bønn, da ber man selvfølgelig ferdig før vedkommende som eier telefonen tar den. Jeg har til og med opplevd at en mann svarte telefonen og gikk, for så å komme tilbake tre minutter senere - midt i sin egen tale!

Fjortizzzzz.......
Det er ikke et sjeldent syn å se ungdommer (og voksne mennesker i noen tilfeller) sitte samlet rundt en mobiltelefon og digge til musikk. Veldig tøft.
Og de sender helt syke meldinger noen av dem...

"May u wake up in the arms of AnGELS & EVery dREam of yours FalLS on God'S lap so that He can take Your HoPES & make ThEM UR LIFE! Hav a lovly wekend!"

...men det er da bare kos!

Brå avslutning!
I Norge kan det forekomme slike kleine "Ok, hadebra", "Ja, hadebra ja", "Ja, ha det godt", "Ja, du også", "Vi snakkes om ikke så lenge", "Neida, vi prates nok fort igjen", og så videre, og så videre, og så videre...
Kenyanere, i alle fall de jeg pleier å snakke med på telefon, kan gjerne legge på før samtalen i det hele tatt er slutt for min del! De kan ringe deg for å spørre om noe, og med en gang de har fått svar på det spørsmålet sier de "Ok!" og legger på raskere enn svint.
Og noen ganger kan jeg stille et høflighetsspørsmål som "Hvordan har dagen din vært?", og da svarer de ett eller annet helt uhørlig, og legger på.

De babler og skriker i vei...
Selv om de snakker nesten uhørlig når du virkelig trenger å høre hva de sier til vanlig, skriker de nokså høydt i telefonen. Og snakker i et forrykende tempo - det er en utfordring å få med seg alt de sier, delvis fordi de snakker så fort, men også delvis fordi man må holde telefonen på en armlengde avstand...

Mer kommer jeg ikke på i farta, kos dere... :)